I 1977 hadde Teddy Nelson fått høre via en felles venn, Lasse Berntzen at det satt en mann og spilte steelgitar inne i Hardangerfjorden. Dette kan faktisk ha vært opptakten til min «karriere som musikker», så takk for den, Lasse.

Steelgitarister var sjelden vare, så Teddy var rask med å hive seg på telefonen.

Det startet med spørsmål om å være med på en konsert, men etter konserten ville han ha meg med fast i det nye bandet sitt.

For meg var dette en spennende og stor utfordring, og starten på en fantastisk  periode med mye moro og spilleglede. Bandet rundt Teddy ble Flying Norwegians, som da besto av Cato Sanden, Jarle Zimmermann, Gunnar Bergstrøm, Ronald Jensen og meg selv.

Det ble tre artige år med Teddy, og utallige spillejobber, mest på vestlandet.  3 LP plater ble det med Teddy på disse årene, og også en tur på Wembley, et kjempearrangement etter datidens målestokk.

Teddy  var en likandes kar, flink som artist og med et stort publikumstekke, og ikke minst var det mye humor i det han gjorde..

I 1980 skilte Teddy og Flying Norwegians lag, da Flying Norwegians ønsket å satse på sitt eget reportoar. Teddy startet da et nytt band, Nashville Connection, med blant annet John Kjevik og senere Dag Wolf på steelgitar.

Låten her er fra den første platen jeg var med på med Teddy, kort tid etter første spillejobben jeg hadde med ham. Den er et godt eksempel på humoren og galskapen i det han gjorde.

Teddy Nelson, eller Terje Nilsen som var hans opprinnelige navn døde av kreft i 1992, 52 år gammel.

1. Tilbake

1. Neste side